Resultatet kan blant annet bli hyppigere og større skogbranner og flere brudd og skader i infrastrukturen.
Endringene vil gi betydelige påkjenninger i samfunnet, men konsekvensene av klimaendringene kan reduseres dersom det tas hensyn til dette i beredskapsplanleggingen og i planer etter plan- og bygningsloven.
I arbeidet med klimatilpasning er det viktig at kommuner og fylker kartlegger egen klimasårbarhet og iverksetter hensiktsmessige forebyggende tiltak gjennom arbeidet med kommuneplanlegging og beredskapsplanlegging. Dette arbeidet skal sikre at utsatte områder ikke blir tilrettelagt for utbygging, og at innbyggene blir ivaretatt ved ekstremværhendelser.
FNs klimapanel (IPCC) har gjennom flere rapporter slått fast at klimaet er i endring og at dette får konsekvenser. I Norge medfører klimaendringene et varmere, villere og våtere klima.
- gjennomsnittstemeraturen vil kunne stige med 2,5-3,5 grader fram mot 2100
- nedbørsmengden er beregnet til å øke mellom 5 og 20 % med størst økning på Vestlandet, Midt-Norge og Nord-
Norge
- sommerene vil bli tørrere på Østlandet og Sørlandet
- havnivået er anslått og stige inntil 60 cm innen 2100, men med store geografiske forskjeller.
Anslagene over er hentet fra IPCC såkalte B2 senarioer, som er lagt til grunn for regjeringens arbeid med klimatilpasning. Andre scenarioer beskriver for eksempel temperaturøkninger fra 0 til 7 grader eller at nedbørsøkningen vil bli størst i Sør-Norge.
Se for øvrig DSB.no øvrig informasjon om ROS i arealplanleggingen og beredskapsplanlegging